Følg oss på


 
Vår pedagogiske plattform bygger på Howard Gardners "Mange intelligenser" og Dunn&Dunns "Læringsstiler". For oss er det viktig å se på hele mennesket. Vi er alle forskjellige, men vi er alle flinke til noe. Vi både oppfører oss forskjellig, lærer på forskjellige måter og tenker forskjellig. Da er det også naturlig at vi i barnehagen må ta hensyn til dette når vi planlegger vår barnehagehverdag. Her vil vi gi deg et innblikk i hva som ligger bak vår pedagogiske plattform, og hvordan vi arbeider med dette i forhold til "Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver". Fler og fler barnehager, både private og offentlige, har begynt å benytte disse pedagogiske prinsippene. Verdal kommune har som første kommune i Norge implementert dette fra barnehage til 10. klassetrinn.  
 
”Vi er født med evner, med evner av mange slag og alle har vi evner i en eller annen retning. Intelligensene er uavhengige av hverandre, men samtidig også avhengige av hverandre. Vi har ikke våre sterke sider innen samme intelligens. Våre sterke sider er meget avhengig av stimuli, interesser og kultur. Hvis vi får lov til å utvikle sterke sider, får vi selvtillit, gå-på-mot og nysgjerrighet, noe som kan åpne nye sider av livet og kulturen for oss”.
Howard Gardner
 
Ett dagligdags eksempel for å vise hva vi mener:
 
"En person er veldig flink i matematikk og det å jobbe med tall. Da blir man generelt ansett som intelligent. Men en som er veldig flink til å spille piano eller fotball blir ikke nødvendigvis assosiert med å være intelligent. Denne personen har derimot talent! For oss er intelligens det man er god på."
 
Vi har også fått Håvard Tjora, lærer, forfatter og kjent fra "Blanke Ark", til å si litt om læringsstilene og hvordan tankene bak det pedagogiske arbeidet fungerer:   
 
laering mestring
 
 Håvards Tjoras læringsmetode «MILL»
- Metoden bak tar utgangspunkt i hvordan elevene lærer best i forhold til deres sterkeste sider.
- Første del av kartleggingen dreier seg om å finne fram til elevenes sterkeste sider. Dette tar utgangspunkt i Howard Gardners teori om «mange intelligenser», som går ut fra at man lærer på ulike måter.
- Andre del av kartleggingen går ut på å finne ut den enkelte elevs læringsstil, det vil si hvordan hver enkelt elev foretrekker å ha det for best å kunne konsentrere seg, tilegne seg og huske ny og vanskelig informasjon.
- Elevenes styrker er innfallsvinkler til tilegnelse av lærestoff, og det legges vekt på hvordan elevene lærer, ikke bare hva.
- Elevene lærer seg å lære, og de får positive opplevelser knyttet til mestring.
 

 

De 8 intelligensområdene: (Vi kaller de klokskaper)

klokskapene
 
Naturklok (natur, miljø og teknikk, samt nærmiljø og samfunn):
Disse barna sanser naturens krefter og skjønner hvordan de påvirker mennesket.
De liker:
o Å ordne og sortere verden etter størrelse og form
o Finne mønster
o Finne sammenheng
o Dyr og planter
 
Kroppsklok (kropp, bevegelse og helse):
Disse barna tenker på hva som påvirker kroppen. De er flinke til å bruke kroppen og hendene med
stor dyktighet.
De liker:
o Å bevege seg
o Teater
o Danse
o Håndarbeid og sløyd
 
Billedklok (kunst, kultur og kreativitet):
Disse barna tenker i bilder og dimensjoner og er oppmerksomme på farger, former og mønstre.
De liker:
o Å tegne, male og fargelegge
o Dagdrømme og bruke fantasien
o Se på og huske detaljer i bilder
o Gåter
o Å lese kart
 
Ordklok (kommunikasjon, språk og tekst):
Disse barna er opptatt av å åpne for andre språk. De tenker i talte og skrevne ord.
De liker:
o Å snakke, fortelle, diskutere og høre historier
o Å leke med ord
o Flinke på å huske navn, steder og alminnelige ting
o Å lese og skrive
 
Vi-klok eller menneskeklok (kommunikasjon, språk og tekst):
Disse barna har en evne til å skjønne andre. De er flinke i samspillet med andre.
De liker:
o Å være sammen med andre
o Å snakke med folk
o Flinke på å forstå andre
o Ha medfølelse
o Gode forhandlere
 
Tallklok (antall, rom og form):
Disse barna tenker i problemløsning, tall, mønstre, former og struktur.
De liker:
o Undre seg over ting
o Undersøke og stille spørsmål
o Lage oppgaver, regne og finne ut hva som hører sammen
o Eksperimentere
 
Jeg - klok eller selvklok (etikk, religion og filosofi):
Disse barna tenker dypt over ting og holder det meste for seg selv. De evner å skjønne sine følelser
og hvem de i virkeligheten er.
De liker:
o Å sette seg mål
o Planlegge og fordype seg
o Arbeide alene
o Være stille
o Tenke gjennom tingene
o Drømme og følge egne tanker
 
Musikklok (kunst, kultur og kreativitet):
Disse barna tenker i melodier. De skjønner toner og rytme.
De liker:
o Å synge og plystre
o Å spille på instrument
o Å tromme med hender og føtter
o Å lytte til musikk
o Flinke på å oppfatte rytmer og melodier
o Musikk gir en god følelse
 
Vi har implementert Gardners tanker rundt intelligens, eller klokskaper som vi sier, inn i barnehagehverdagen. Når vi planlegger et tema, jobber vi med temaet rundt alle 8 intelligenser. Vi bruker også klokskapene i forbindelse
med foreldresamarbeidet, hvor vi sammen utarbeider intelligensprofiler.
 
Barns medvirkning
Vi forstår barns medvirkning som at de skal være med på å bestemme i hverdagen. Å være med på medvirkning, betyr for oss at barna skal ha medinnflytelse på hvordan barnehagehverdagen skal være utformet. De skal oppleve at de blir hørt og har reell innflytelse. Her er det viktig å huske alder og utvikling hos det enkelte. De store barna kan være med å bestemme hvilke temaer vi skal jobbe med, men de små barn kan være med å bestemme hvilken
sanger vi skal synge. Det er også viktig å huske på at det både er kroppslig og språklig barna gir uttrykk for ønsker og følelser. Vi må oppmuntre barna til å gi uttrykk for sine ideer, tanker og meninger.
Barna skal oppleve å bli hørt og bekreftet, og bli i stand til å ta egne valg!
 
Omsorg
I vår barnehage tar vi oss tid til hvert enkelt barn. Alle barn skal oppleve å bli hørt og bekreftet. Vi tar barna på alvor og har respekt for deres følelser. Barna skal vite at vi bryr oss. Vi skal være oppmerksomme og åpne overfor det unike hos hvert enkelt barn og det unike i situasjonen og i gruppen. Vi skal gi barna mulighet for å gi og ta imot omsorg fra hverandre. God omsorg er å hjelpe barna til å kunne selv. Vi har alltid et fang å sitte på, en klem å gi bort eller et øre som hører. Vi skal bry oss.
 
Læring
Læring i barnehagen foregår i det daglige samspillet mellom barna og mellom barn og voksen. Mye av læringen skjer i leken, i her- og nå situasjoner med mer uformelle læringssituasjoner. Barna lærer av å prøve ting og situasjonene selv, de lærer av hverandre. De planlagte og voksenledete aktivitetene kalles formelle læringssituasjoner. I vår barnehage har vi en veksling mellom formell og uformell gjennom hele dagen. Alle skal vite at de kan noe.
 
Lek
At leken er viktig for barn er det ingen tvil om. Barna lærer om seg selv, hverandre og om verden rundt oss gjennom leken. Når barna deltar i leken grunnlegges vennskap som igjen er grunnlag for barnets videre trivsel og utvikling. I vår barnehage setter vi mye av dagen av til ”frilek”. Dette betyr imidlertid ikke at det er et frirom for oss voksne. Nettopp i frileken skal vi være ekstra observante på de barna som trenger hjelp enten til å komme inn i leken eller å bli i leken. Vi må være lett tilgjengelige så vi kan hjelpe når det trengs. Omvendt er det også viktig at vi trekker oss unna når en gruppe barn er i gang med en kjempefin lek. Vi må også være oppmerksomme på og gi rom for at de som leker en kjempefin lek kanskje ikke trenger å bli med på samling, eller den aktivitet som planen vår tilsier at vi skal ha. De kan få lov å fortsette leken i stedet. 
 
Sosiale kompetanse
Vår definisjon av sosial kompetanse har vi med inspirasjon av Kari Lamer. Hun er ledende innenfor området og har forsket over lengre tid på det. Sosial kompetanse er den måte vi er overfor andre mennesker. Den måte vi tilpasser oss forskjellige situasjoner og handler ut ifra felles normer, samtidig som man beholder retten til medbestemmelse og selvrealisering. Barns lekeferdigheter utgjør en stor del av den sosiale kompetanse. Barn som har vanskelig for å være med i leken mangler ofte lekeferdigheter, de vet ikke helt hvordan de skal være med og kommer ofte til å ødelegge for de andre som leker. Det er derfor viktig at vi voksne er tilstede under barnas lek og støtter de som trenger hjelp. Alle skal oppleve at å stå sammen gjør en sterkere, og troen på seg selv og andre skaper mestere.
 
Språklig kompetanse
Å ha et språk er det grunnleggende for menneskelig samhandling. Alt vi gjør sammen med andre er avhengig av et språk. Det har lenge vært stort fokus i samfunnet på barns språkutvikling. Å gi tidlig hjelp til de som trenger det er vesentlig for den videre utvikling. Språket består av non-verbal og verbal kommunikasjon. Oss som jobber med spesielt små barn må være ekstra oppmerksomme på den non-verbale kommunikasjon. Ofte har de ikke fått et ordforråd ennå og kan derfor kun kommunisere non-verbalt, med peking og kroppsspråk. Det er viktig at vi voksne fanger opp disse signalene og setter ord på det. F. eks. det lille barnet som går til kjøleskapet for å vise at det er tørst. Her er det viktig at vi spør ”Er du tørst? Skal vi finne flasken?” Når barnet begynner å si flere og flere ord er det viktig at vi voksne oppmuntrer de til å bruke språket. Vi må gi og ha felles opplevelse som gir mulighet for samtale. Vi vil dele gruppene for å jobbe i mindre grupper med språktrening. Her vil vi spesielt bruke spill på smart bordene, lese bøker, men også ”Snakkepakken” og andre typer språkmateriell. Barna skal oppleve å bli hørt og bekreftet.
 
Barnehagen som kulturarena
I rammeplanen skal kultur forståes som kunst og estetikk, og det å skape noe. Hele vår barnehage er bygget opp rundt forskjellige typer små rom, hvor vi kan være med på å skape noe. Her har vi mulighet for å få forskjellige uttrykksformer, enten det er igjennom digitale medier, malerier eller kroppen.